Ok. jeg innrømmer det. Å få tid til å sitte ved skjermen å skrive ER ikke lett. Kunder og venner, folk og dyr- her går det i hundre om dagen. Fikk pakket speidersakene i går kveld etter heten forsvant. Vi skal til Nord Norge i juli og må sende alle lavoer og ting og tang med lastebil. 21 speidere som skal avgårde med vår tropp , og møte Adventspeidere fra hele landet. Somemrfryd er et deilig sted som adventistene eier ,- midt i mellom Bardufoss og Tromsø. Jeg gleder meg!
Litt spennende også, for i år - som alltid- har vi med speidere som aldri har vært spediere. Har du ikke vært speider før?! Da MÅ du bli med på leir og se hvor morsomt vi har det, er vårt motto. Andre spediere blir latt igjen hjemme fordi de ikke har vært på mange nok møter....
Hadde besøk av min herlige veninne Ragnhild i går. Hun kom og hentet noen spirer og planter fra drivhuset mitt. Kreften tar alle kreftene hennes og jeg skulle så gjerne ha gitt henne noen av mine. Ikke det at jeg er så sterk, men jeg får da hvertfall være frisk. Ulidelig vondt å se noen man er så glad i slite med sykdom! Men Ragnhild er ei modig dame og gyver på med hvetegress juice og spirer og rå grønnsaker og jammen var kreftprøvene halvert (!!!) på forrige blodprøve måling. Gud er god!
Hva syns du om Ragnhilds egen kopp:-)
SvarSlettDen er like stor som hjertet hennes!